Vipps


vippsnr: 665449 bankkontonr: 1870 44 81329

Vipps etter evne- delta der du vil

«Livet stagnerer hvis man sitter og ruger på sin bankkonto. Det samme gjelder egentlig selv om man har dårlig råd. De fleste vil ha mulighet til å betale noe, for å oppleve festivalen. For prosjektets del, vil 20 kroner fra en enkeltperson med presset økonomi bety like mye som noen tusen for et par personer hele helgen, som kanskje ville være naturlig å betale for en familie med store økonomiske ressurser. Det er sammen vi skaper muligheter for nye hendelser i bygda vår.»

– Initiativtaker Gitte Svensen

Kul Tur Festival 23. til 25. september 2022

KulTur_festival
KulTur_festival

Eksempler på prisforslag…

Stella Polaris 400,-
Drum Ladies 100,-
Søndagsturen 50,-

Alle aktiviteter og initiativer i programmet har en kostnad.
Aktivitetene har en verdi for deg – støtt opp om en levende bygd.

Et prisgunstig festivalpass kunne ha kostet 1500,- men vipps gjerne mer om du kan.

Kul Tur Festivalen er en festival for alle

Gitte Svensen er daglig leder for Atelier Austmarka, og festivalansvarlig for Kul Tur Festival ’22 i Austmarka.

Hva koster det?

På festivalens nettsider og i brosjyren finner du ingen oppgitt fast pris for å delta. Ei heller noe som likner på festivalpass, eller billettpriser for enkeltarrangementer. Derimot finner du en oppfordring om å vippse for innslagene på festivalen.

– Hvorfor har du ikke én pris eller et festivalpass som kan kjøpes til arrangementet, Gitte?

– Fordi jeg ikke helt greier å skjønne hvordan det skal organiseres. Hvis jeg skulle hatt en pris for alle dagene, måtte jeg ha lært meg enda et fagfelt som jeg ikke har interesse av. Jeg gjorde et forsøk. Ticketmaster for eksempel, skal være enkelt. Men jeg greier ikke å lese og oppfatte innholdet, og får bare panikk. For om noen kjøper en billett der så skal det jo registreres og håndteres ved inngang til en aktivitet. Jeg begynte å regne på hvilke personressurser som skulle til for å selge billetter, kontrollere forhåndssalg, og organisere forskjellige billetter til de ulike arrangementene. Da jeg gikk inn for å finne priser etc. var det såpass krevende, at jeg mistet både lyst og energi til å gjennomføre festivalen. Men i Atelier Austmarkas søknader om økonomisk støtte til festivalen, har jeg beregnet inntekt av publikum.

– Hverken Atelier Austmarka eller jeg har noe frivilligkorps som kan sitte og håndtere et kasseansvar der man må ha med minst to personer. Ikke alle vil gå på alt. Den desidert dyreste attraksjonen er jo Stella Polaris, som allerede i utgangspunktet koster 60.000 kroner.

De ulike arrangementene ville måtte hatt ulike priser. Sånn sett ville det «enkleste» være et festivalpass for hele festivalen, som ville måtte ha kostet minst 1500 kroner.

Jeg ville ikke selv ha hatt råd til å betale et slikt festivalpass. Og hva er poenget for meg å arrangere noe som helst hvis jeg priser det ut?

Mange aktiviteter og bred målgruppe.

– Denne festivalen har jo en bred målgruppe, fortsetter Gitte. – Jeg ønsker å favne alle. Det er aktiviteter fra klokka seks om morgenen til langt på kveld. Alle må brukes til det de er gode på. Det er i år et samarbeid med Samfunnshuset og Historielaget. Uten dette ville ikke festivalen blitt noe av. Det er ingen som får lønn i dette arbeidet. Heller ikke jeg.

– Men hva lever du av da?

– Jeg fikk innvilget uføretrygd som ung ufør etter en ulykke. Jeg har ingen interesse av å forrykke den situasjonen og ta ut lønn her. Jeg har situasjoner der jeg må ta vare på helsa. Når jeg får jobbet med det som gir meg energi, så kan jeg trylle. For meg er det viktig å dele av overskudd og glede.

Idealistisk og lekende

Gitte understreker med et stort «MEN», at det er en dypere visjon bak dette:

– Jeg er jo absolutt et overidealistisk menneske. Og tror at vi alle vil hverandre vel. Og vi vet at når det gjelder økonomiske ressurser, så er de skjevt fordelt. Et samfunn uten mangfold vil ikke overleve. Det jeg håper er at alle er villige til å vippse eller betale etter evne.

Gitte ser på penger som energi, bevegelse.

– Man stagnerer hvis man sitter og ruger på sin bankkonto. Det samme gjelder egentlig selv om man har dårlig råd. De fleste vil ha mulighet til å betale noe, for å oppleve festivalen. For prosjektets del, vil 20 kroner fra en enkeltperson med presset økonomi bety like mye som noen tusen for et par personer hele helgen, som kanskje ville være naturlig å betale for en familie med store økonomiske ressurser.

Økonomisk støtte, men risiko

– Men trenger du egentlig billettinntekter, du har jo mottatt mye støtte?

– Ja, både Kongsvinger kommune og Kulturrådet har bidratt raust. Når man søker midler, får man maksimum 50 % av hva man må ha for å få gjennomført det prosjektet man søker om penger til. Og da jeg søkte så hadde jeg en tro på publikumsinntekter som en post i søknaden. Jeg ante ikke at jeg skulle gå i vranglås av å skulle ha ansvar for å håndtere det. Det er mitt ansvar – og jeg velger jo å igangsette uten å ha all nødvendig viten, for det meste kan gå seg til underveis. Men det betyr jo i praksis at jeg nå tar en stor risiko i forhold til prosjektet.

Festivalen skal engasjere og betale redelig for kunstneriske bidrag – derav støtte fra Kulturrådet. Og vi skal betale for tjenester og leie. Festivalen skal vise profesjonalitet i markedsføring og ivareta alt det administrative – derav støtte fra kommunen. Vi skal bruke penger på det som gir verdi til vårt lokale næringsliv som for eksempel trykkeriet som trykker alt av plakater – og designeren som har stått for alt det visuelle.  Det ville også være hyggelig å kunne betale noe for å få laget og fylle dette nettstedet, eller drivstoffutgifter til de som har kjørt ut med brosjyrer i postkassene til hele bygda. Det ville vært hyggelig å spandere en pizza-aften på alle dugnadsvillige – noe som igjen styrker det lokale næringsliv.

Kulturfestivalen er lagt til en helg med med flere tradisjonelle arrangementer som branndag og tundag, som begge er gratis. Samarbeidet med Historielaget og Samfunnshuset er som jeg nevnte helt vesentlig for festivalen. Det hadde vært fint om også de fikk avkastning for sine initiativ.

-Jeg håper jeg klarer å formidle tydelig at det å vippse (eller betale til konto) blir som et energiregn til aktørene der pengene blir strødd ut til mange – og det er jo liddelig gøy hvis det lar seg gjøre slik. I raushet og med tillit. Atelier Austmarkas Brønnøysundregistrerte formålsparagraf er å ivareta det lekende menneske, smiler Gitte.

– De inntektene vi får inn gjennom at publikum betaler etter evne vil vise to ting: Er det mulig å arrangere noe i år 2022 ved å gi folk tilliten til å selv å velge hva de vil betale – blir det nok midler i omløp til at det kan gjentas en festival i 2023.

– Målet mitt er å samle mest mulig folk til å være med på flest mulige arrangementer, og ha en ramme med så mye å velge mellom at det skal være gøy for alle, i alle aldre. Jeg som person kan gjøre veldig mye rart. Men jeg kan ikke gjøre ting jeg ikke liker. Det fikser jeg ikke.

Uredd og kreativ

– Du får jo til veldig mye, på tross av din dysleksi, for eksempel?

-Ja, det er jo tydelig at jeg får til en del ting. Og jeg er uredd på mange områder. Da tror ofte folk at man er dyktig på alt. Men slik er det jo ikke.

– Jeg får total læringsblokade hvis jeg blir nødt til å lære meg ting som jeg opplever er utenfor mitt mestringsfelt. Jeg håper at bygda kan sette pris på den ressursen jeg er, i forhold til å være en kreativ, udisiplinert, udressert kaosperson, men jeg mestrer ikke alt som kanskje andre synes jeg burde mestre. Mange ting som muligens faller enkelt for mange andre, faller ikke nødvendigvis like enkelt for meg.

– Men det er jo gøy å leve litt i kaos, avrunder Gitte lattermildt.